![](\"http:\/\/sohappy.no\/wp-content\/themes\/ganjapress\/images\/multitasking.jpg\")
Det skulle v\u00e6re en enkel ting<\/b> \u00e5 kombinere:
\u00c5 g\u00e5 ned en flytrapp – og vinke. Men for George W. Bush gikk det visst veldig galt da han som nyinnsatt president pr\u00f8vde seg p\u00e5 dette; den lille mannen med de enda mindre \u00f8ynene snublet og falt (ikke ulikt slik han fortsatte sitt politiske virke).<\/p>\n
Men multitasking<\/b> har aldri v\u00e6rt menns sterke side, og Bush-historien er bare et lite knisefnise-eksempel et “svakt” kj\u00f8nn fristes til \u00e5 avv\u00e6pne med n\u00e5r hun skal markere seg litt. For vi ut\u00f8ver nemlig helt uanstrengt<\/b> mange gj\u00f8rem\u00e5l samtidig; \u00e5 strikke, spise, drikke vin, diskutere krig og fred og s\u00e5nn med venninner mens bakhodet planlegger barnebursdag er, som ett eksempel, helt uproblematisk for kvinner. <\/p>\n
Ogs\u00e5 i mange komplekse arbeidssituasjoner kommer multitasking godt med – uten at det har gavnet kvinner spesielt av den grunn. N\u00e5 sniker likevel slike talenter seg fram som stadig mer etterspurte ogs\u00e5 i arbeidslivet, og ikke bare til bruk i syklubb eller bak kj\u00f8kkenbenk. S\u00e5 mens kvinner tar stadig nye markedandeler<\/b> p\u00e5 menns enemerker med sine feminine egenskaper, snakker man til stadighet bekymret om mannsrollens skjebne, og om at guttene i den oppvoksende slekt ikke henger med i verken det ene eller andre som jenter. <\/p>\n
Men n\u00e5 har h\u00e5pet meldt seg, i form av forfatteren Steven Johnsons teorier om godene ved moderne pop-kultur<\/b> og nytten av TV-programmer, filmer og dataspill. Ikke bare som supplement til den tradisjonelt hyllede bokl\u00e6rdom, men som tildels overlegen b\u00f8kenes verden<\/b>. If\u00f8lge Johnsons referanser skal p\u00e5virkningen av innholdet i popkulturen ha brakt med seg en jevn IQ-stigning<\/b> i ber\u00f8rt befolkning gjennom de siste par generasjoner.<\/p>\n
Johnson vurderer s\u00e6rlig dataspill<\/b> som s\u00e5 komplekse at den type deltagelse og bruk av intelligens som kreves av ut\u00f8veren av disse gir en helt annen utvikling av hjernen enn hva lesing av en bok bidrar til. Et dataspill krever aktiv deltagelse gjennom mange parallelle oppgaver<\/b>, utfordringer og problemstillinger som kun l\u00f8ses gjennom strategisk tenkning, utforsking, pr\u00f8ving og feiling. Blant annet.<\/p>\n
Og det er her utvikling av multitasking kan ha sett dagens lys p\u00e5 gutterommet. For n\u00e5r Junior legger boka under puta straks mor er ute av rommet, og drar fram joysticken p\u00e5 PS2 for enten \u00e5 knekke koder i Harry Potter-spillet, seire i Rally Monte Carlo, eller erobre verden i Civilization, ruller hjernen i gang mer drivstoff for fremtiden<\/b> hans enn passiv stillelesing av en bok kanskje ville klart. Stadig if\u00f8lge den samme Johnson.<\/p>\n
Som setter det hele p\u00e5 spissen, men fascinerer med sin argumentasjon og et etterlengtet forsvar for en hel kultur, som stort sett er blitt avfeid og disset<\/b> som uintelligent, overfladisk og voldutl\u00f8sende. For det er \u00e5penbart at b\u00f8ker og lesing ikke appelerer til alle, og at man altfor ensidig fokuserer p\u00e5 den overlegne verdien av dette i forhold til TV, film, dataspill – og ikke minst vanlig lek. S\u00e5 lenge vi liker en tankegang om at vi alle er forskjellige og egner oss til ulike ting, er det ogs\u00e5 vesentlig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ynene opp for at det finnes mange veier til Rom<\/b>. <\/p>\n
Min Ebba er i dag som 11-\u00e5ring et sammensatt vesen som resultat av en ekstrem appetitt p\u00e5 b\u00e5de b\u00f8ker og dataspill, men hvor man ser tydelig at de to har p\u00e5virket helt ulike sider ved hennes ferdigheter og interesser. \u00c5 se p\u00e5 f.eks. Lost med alle sine parallelle historier og skjebner, tallkoder og teorier er for henne \u00e5penbart mer givende og bedre mat for hjernen<\/b> enn en slapp episode av den trad’e en-linjes-dramaturgien i Columbo eller Canon som vi snek oss til \u00e5 se p\u00e5 som barn.<\/p>\n
S\u00e5 for de som faller utenfor b\u00f8kenes fantastiske verden, og erstatter den med mer elektriske deler av popkulturen, er det h\u00e5p for at multitaskingen som kreves i disse, utvikler en hel generasjon av probleml\u00f8sere<\/b>. For noen kom denne nyheten dog litt seint. Min mann sliter litt n\u00e5r han m\u00e5 f\u00f8re en samtale med meg mens han samtidig skal sette p\u00e5 kaffen, ta ut av oppvaskmaskinen, eller sette p\u00e5 en videofilm for vesla. Men han er ganske god til b\u00e5de \u00e5 se fotballkamp p\u00e5 TV og drikke \u00f8l samtidig – enda han ikke spiller dataspill. Men han er generelt rimelig glad i popkultur<\/b> da!<\/p>\n