![](\"http:\/\/sohappy.no\/wp-content\/themes\/ganjapress\/images\/selma2.jpg\")
\nDu skj\u00f8nne, snille, vakre Selman v\u00e5r!<\/b> Hvorfor m\u00e5tte epilepsien bli s\u00e5 slem mot deg? Hver gang et anfall snek seg innp\u00e5 deg kjempet du s\u00e5 tappert i mot, og forble like glad, like snill, god, leken og vilter.<\/p>\n
Men denne gangen<\/b> tapte du kampen mot krampene, du ble for sliten, Selmamor, du kjempet alt du hadde og det var mer enn noen s\u00f8t vovs som deg burde blitt utsatt for. Ingen rakk \u00e5 hjelpe deg, ingen klarte \u00e5 gj\u00f8re smertene mindre eller f\u00e5 stanset krampene. Du m\u00e5tte lide helt alene, stakkars, gode Selma!<\/p>\n
Og ingen av oss rakk<\/b> \u00e5 si farvel til deg. Men \u00e5h! hvor du har gitt oss mange gode minner vi skal ta vare p\u00e5! I nesten fem \u00e5r fikk vi ha deg som v\u00e5rt lykkeligste, mest takknemlige familiemedlem. Du elsket oss betingelsesl\u00f8st, og alle mennesker og dyr (med unntak av de dustete, dominante sch\u00e4ferne). Du gjorde ikke en flue fortred (ja, forresten akkurat fluer likte du jo \u00e5 jakte p\u00e5 n\u00e5r de buzzet i vinduskarmen).<\/p>\n
Men endene i elva lot du i fred<\/b>, alle barn lot du klappe deg, hundekompiser ville du hilse og snuse p\u00e5, og mange av dem ville du leke med. Da l\u00f8p du lykkelig rundt og fintet de andre, kjapp som du var – lenge. Men de siste par \u00e5rene ble du litt for tung. Vet.h\u00f8yskolen ville sette deg p\u00e5 diett. Men det var vanskelig \u00e5 passe p\u00e5 deg, for du spiste alt du kom over p\u00e5 gaten, og mye kom opp igjen. Du hadde en gedigen luktesans, som burde v\u00e6rt utviklet og brukt mer. Fra 10 cm under sn\u00f8 og skare gravde du opp en gammel, frossen br\u00f8dskorpe, husker du? S\u00e5 kvalifiserte du deg da ogs\u00e5 som narkotikahund i Tolldirektoratets test, som bare budsjett\u00e5rsaker satte en stopper for ble noe av. Du kunne blitt noe stort, Selma! Men gudskjelov, du ble v\u00e5r istedet.<\/p>\n
Vi, som aldri<\/b> ga deg nok tur, som sm\u00e5kranglet om hvem som skulle lufte deg om kvelden, som klaget p\u00e5 at du tigget for mye, r\u00f8ytet, tok for stor plass i bilen eller satt i veien. Som kjente p\u00e5 irritasjonen n\u00e5r du ikke kom p\u00e5 innkalling, bare fordi du hadde det som aller morsomst, fri og frank p\u00e5 gresslettene, p\u00e5 jakt etter noe spiselig i gammelt s\u00f8ppel, eller ivrig kartleggende av str\u00f8kets hundemarkeringer.<\/p>\n
Molly hadde endelig sluttet<\/b> \u00e5 bli sint p\u00e5 deg fordi du i gjensynsglede nesten veltet lille henne hver gang vi kom inn d\u00f8ra hjemme, l\u00e5 i veien for henne eller tok lekene hennes. N\u00e5 hadde hun et gryende kj\u00e6rlig vennskap p\u00e5 gang med deg. Og s\u00e5 m\u00e5tte du bli tatt fra oss akkurat n\u00e5, s\u00e5 br\u00e5tt og brutalt!<\/p>\n
Men Ebba<\/b>, hun var alltid bestekompisen din. Hver natt fikk du ligge i sengen hennes, det var dit du s\u00f8kte deg hvis det var krangling eller mas i huset. Ebba var din helt spesielle venn, og dere to hadde en egen, spesiell kosestilling, der du l\u00e5 med forbena og hodet opp i fanget hennes. Ebba brydde seg aldri om at du var skitten eller r\u00f8ytet. S\u00e5 var det ogs\u00e5 bare Ebba sitt navn du omtrent tok “stand” p\u00e5 og l\u00f8p for \u00e5 finne hvis vi lekte s\u00f8k.<\/p>\n
\u00c5h – vi skulle lekt<\/b> s\u00e5 mye mer med deg, vennen! Du var verdens mest takknemlige for all oppmerksomhet, lek og tur. Du var en kl\u00f8pper til \u00e5 finne godbiter, og hoppe hindere Ebba laget for deg. Vi skulle tatt deg med p\u00e5 aguility-kurs! Der ville du rulet, Selma.<\/p>\n
Merket du at en tur ut var p\u00e5 gang<\/b>, eller bager ble pakket for \u00e5 reise et sted, kunne man se forventningen din om \u00e5 f\u00e5 bli med stige i deg. Og tilsvarende se skuffelsen tvinge deg tungt i gulvet flatt ut om du ikke fikk v\u00e6re med p\u00e5 noe og m\u00e5tte v\u00e6re alene hjemme. Du hatet \u00e5 v\u00e6re alene hjemme! Men bjeffet aldri. <\/p>\n
Du var s\u00e5 vanvittig sosial og glad!<\/b> Du var en dr\u00f8m \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur med, rapporterte tilbake hele tiden, ikke s\u00e5 mye for \u00e5 si fra hvor du var, men bare for \u00e5 dele gleden din med oss over \u00e5 v\u00e6re ute sammen (for s\u00e6rlig veloppdragen var du ikke, lille venn:)<\/p>\n
Og vi fikk mange fine turer, Selma!<\/b> Sommere p\u00e5 s\u00f8rlandet, p\u00e5sketurer til Smuksj\u00f8seter, Barn\u00e5la, Godmobu og Spitsbergseter, H\u00f8vringen, Sognsvann, skiturer i Nordmarka, du og jeg alene til Kobberhaughytta med vaffeldeling, Rondvassbu i fjor sommer da du skremte sauemor, som stampet i bakken helt til du var trygt bundet p\u00e5 god avstand – hva visste vel den dumme sauen om hvor god du var – og Bjerk\u00f8ya med Ebba og Jarle.<\/p>\n
N\u00e5 er det g\u00e5tt fem dager<\/b> siden jeg s\u00e5 deg sist, og savnet av deg er s\u00e5 utrolig stort. N\u00e5r jeg st\u00e5r opp av sengen om natten, g\u00e5r jeg av gammel vane pr\u00f8vende over det svarte kuteppet i tilfelle du skulle ligge utstrakt \u00e5 sove der. Bena leter etter den varme kroppen din \u00e5 lene seg p\u00e5 under middagsbordet, der du alltid l\u00e5 og h\u00e5pet at en og annen matbit skulle falle ned. D\u00f8ren \u00e5pnes forsiktig n\u00e5r jeg kommer hjem for \u00e5 forberede meg p\u00e5 din ivrige velkomst og gjensynsglede. Bild\u00f8ren \u00e5pnes p\u00e5 klem s\u00e5 du ikke skal hoppe ut i veien. Vi l\u00e5ser som om vi har glemt noe om kvelden, du skulle jo luftes f\u00f8rst, ingen labber skal motvillig bli vasket. Ingen v\u00e5t snute kommer lenger pr\u00f8vende og snuser i ansiktet og h\u00e5ret mitt hver halvtime fra kl. 6 om morgenen i h\u00e5p om at menneskene dine snart skal st\u00e5 opp og prate litt med deg. Ikke noe vanns\u00f8l i gangen fra sk\u00e5len din – du drakk s\u00e5 gr\u00e5dige slurker vann den siste tiden, jeg h\u00f8rer akkurat den lyden s\u00e5 godt for meg. Og lydene du laget n\u00e5r vi virkelig koste med deg, ikke bare pliktskyldigst, men n\u00e5r du skj\u00f8nte at vi dedikerte oss.<\/p>\n
Du kom til oss to mnd. gammel<\/b>, til Tine og Ebba i Gr\u00fcnersgate. Lynkjapt ble du stueren i en seig h\u00f8st med mye trappel\u00f8ping opp og ned tre eteasjer til gj\u00f8rmete gresstuster du skj\u00f8nte helt av deg selv skulle bli ditt nye toalett. Ulf passet mye p\u00e5 deg i Nissensgate ogs\u00e5 n\u00e5r jeg m\u00e5tte ut \u00e5 reise, og da du var snaue \u00e5ret flyttet vi til Fossveien, til nok en leilighet med en lang, trang gang. <\/p>\n
I den hadde du<\/b> sengen din mesteparten av tiden. Der sto matsk\u00e5len din, og i den tok du rennefart i hver gang det gikk i d\u00f8ra – og l\u00e6rte oss alt om hvor glad man kan v\u00e6re i noen, og at man burde vise det. D\u00e9t skal jeg ta med meg fra deg, Selma. Og i denne samme gangen startet de stygge, stygge krampene som s\u00e5 brutalt og urettferdig skulle stjele livet og all gleden din fra oss. Selma, vi elsket deg<\/b>. Dr\u00f8m litt om oss, og vit det n\u00e5r du n\u00e5 skal f\u00e5 sove ut i hundehimmelen din, for alltid i fred for de vonde krampene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Du skj\u00f8nne, snille, vakre Selman v\u00e5r! Hvorfor m\u00e5tte epilepsien bli s\u00e5 slem mot deg? Hver gang et anfall snek seg innp\u00e5 deg kjempet du s\u00e5 tappert i mot, og forble like glad, like snill, god, leken og vilter. Men denne gangen tapte du kampen mot krampene, du ble for sliten, Selmamor, du kjempet alt du […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-24","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-takk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=24"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=24"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=24"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=24"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}