H y t t e. I s\u00e5 mange \u00e5r har det virket helt uoppn\u00e5elig. Helt siden min gamle bestefar (RIP) solgte barndommens ferieeparadis i Hallingdal, og hvertfall s\u00e5 lenge jeg har bodd midt i Oslos asfaltjungel, har suget etter et eget retrett-fra-eksos-sted sittet i magen. <\/p>\n
Iherdig har jeg ad hoc-forsvart livet som tilsynelatende evig leietager i sommerhus og p\u00e5 p\u00e5skefjell med at vi p\u00e5 den m\u00e5ten stadig fikk se nye steder. Og jeg har vel egentlig ikke sett noen ende p\u00e5 utforskingen av utleiemarkedet. Friheten til \u00e5 dra p\u00e5 storbyturer, oppdage stadig nye perler p\u00e5 s\u00f8rlandskysten og \u00e5 spise seg gjennom late dager i skj\u00f8nne leieobjekter i Bretagne, Provence og Toscana har likevel ikke kompensert for dr\u00f8mmen om et eget sted. Der man kunne parkere tannb\u00f8rsten, g\u00e5 til sengs i egne dyner, finne sine egne b\u00f8ker og spill i bokhyllene. Et sted der man ikke hadde trengt \u00e5 bruke halve ferien til \u00e5 f\u00e5 oversikt over innholdet i kj\u00f8kkenskap og utfluktsmuligheter. Som barn opplever man en egen verdi i \u00e5 komme tilbake til samme sted \u00e5r etter \u00e5r og kjenne egen utvikling i m\u00f8te med det bestandige som et feriested representerer. Dette har jeg lenge \u00f8nsket for Molly og Ebba.<\/p>\n
S\u00e5 dr\u00f8mmen har sittet i – p\u00e5 tross av erkjennelsen av at det ikke var penger \u00e5 oppdrive til egen hytte. Hytte. Det f\u00f8les rart bare \u00e5 skrive eller si det ordet n\u00e5 – som om det har v\u00e6rt forbeholdt alle andre \u00e5 slenge ut av seg – litt s\u00e5nn nonchalant og overlegent: “Drar vel p\u00e5 hytta i helgen”. Slike fraser har alltid f\u00e5tt meg til \u00e5 lure p\u00e5 om de med egen hytte egentlig forst\u00e5r hvor heldige de burde f\u00f8le seg.<\/p>\n
S\u00e5 ble det v\u00e5r tur likevel. Sinnsyke boligpriser gjorde plutselig leiligheten s\u00e5 mye verd at banken n\u00e6rmest banket p\u00e5 d\u00f8ra for \u00e5 pantsette mer i den, og det er utrolig hvordan max l\u00f8petid og avdragsfrihet \u00f8ker mulighetene til \u00e5 leve i nuet. S\u00e5 da ble det en r\u00e5d likevel da dr\u00f8mmestedet plutselig kom seilende inn som en bl\u00e5 link i en agent-mail fra finn.no, satt opp mest for \u00e5 gni litt salt i hyttedr\u00f8m-s\u00e5ret. <\/p>\n
Bak bl\u00e5linken l\u00e5 det vakre bilder av en skj\u00f8nn liten sak p\u00e5 Hadeland – bare 50 minutter fra byen, rett s\u00f8r for Jevnaker – \u00c5sbygda i Ringerike kommune. Bl\u00e5ne p\u00e5 bl\u00e5ne-utsikt mot Norefjell over nabobondens jorder med sauer og hester og whatnot – og starten p\u00e5 Nordmarka og bl\u00e5merkede l\u00f8yper rett utenfor stued\u00f8ra. Morgenbad i bekken, og kakao i sofaen p\u00e5 45 utrolig godt vedlikeholdte m2. <\/p>\n
Fra en dag til en annen rakk vi visning og budgivning, og bare to dager senere ble vi erkl\u00e6rt for hytteeiere p\u00e5 kontraktsm\u00f8te i Sandvika, uten egentlig \u00e5 skj\u00f8nne helt hva som hadde truffet oss. Men n\u00e5 gleder jeg meg som en unge til \u00e5 overta, jentene fryder seg, og jammen tror jeg ikke mr. U ogs\u00e5 synes det er litt sm\u00e5artig. Takk!
\n
\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
H y t t e. I s\u00e5 mange \u00e5r har det virket helt uoppn\u00e5elig. Helt siden min gamle bestefar (RIP) solgte barndommens ferieeparadis i Hallingdal, og hvertfall s\u00e5 lenge jeg har bodd midt i Oslos asfaltjungel, har suget etter et eget retrett-fra-eksos-sted sittet i magen. Iherdig har jeg ad hoc-forsvart livet som tilsynelatende evig leietager […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-57","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-takk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/57","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=57"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/57\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=57"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=57"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=57"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}