{"id":6,"date":"2005-09-12T00:40:46","date_gmt":"2005-09-11T22:40:46","guid":{"rendered":"http:\/\/tine.sohappy.no\/?p=6"},"modified":"2005-09-21T00:21:19","modified_gmt":"2005-09-20T22:21:19","slug":"palma-hotboys","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/tine.sohappy.no\/?p=6","title":{"rendered":"Palma HotBoys"},"content":{"rendered":"

En flyplass – det ultimate stedet for venting – er selvsagt ogs\u00e5 et perfekt sted \u00e5 betrakte andre reisende som venter. Har man en hang til \u00e5 lage historier om hvem noen er, hva de driver med, familieliv, lommebok, hva de har gjort i den ene enden av reisen og hva de skal i den andre kan man virkelig kose seg p\u00e5 en flyplass. Her er ogs\u00e5 den perfekte settingen for dem som gjerne vil vise seg fram som noe mer og annet enn de er til daglig. Her er man p\u00e5 utstilling og kommer ingen steder f\u00f8r boarding. <\/p>\n

Om det legges litt sjel i det, kan man i transit enkelt bli gjenstand for oppmerksomhet og beundrende blikk. Fra mennesker man ikke kjenner og ikke vil kjenne, men som representerer en bredde av folk ute i (mer eller mindre) viktige \u00e6rend – og som alle egentlig har nok med seg selv. I sum gj\u00f8r dette reisende til et lite krevende, men ogs\u00e5 spennende publikum. Og den oppturen blikk og beundring gir, er motivasjon god nok til \u00e5 vise seg frem litt ekstra p\u00e5 en flyplass.<\/p>\n

Men en forestilling som er skreddersydd for avreisested kan fort blekne og falle steinhardt til jorda p\u00e5 ankomstted. S\u00e6rlig n\u00e5r man drar fra et varmt, sydlig land i oktober, og entrer et n\u00e6r kaldt, folketomt og t\u00e5kelagt Gardermoen i andre enden av reisen. Det er da man burde ta med i beregningen at setting betyr alt.<\/p>\n

P\u00e5 vei hjem fra storbyferie i Palma, Mallorca, var avgangshallens desiderte eyecatcher et ungt homsepar, som oss andre ventet p\u00e5 \u00e5 bli flydd til Oslo. Jeg plasserte dem som spanske med sin n\u00f8ttebrune hud og svarte glatte pomadesleiker. De hadde i det hele tatt veldig lite norsk over seg, verken i oppf\u00f8rsel – med verdensvant gestikulering, himling med \u00f8yne osv. – eller fasade – med svartsminkede \u00f8yne, sv\u00e6re diamantbesatte 3000kroners-solbriller som h\u00e5rb\u00f8yler, gullkjeder, ringer og armb\u00e5nd, Armani og whatnot av merker p\u00e5 alt fra sandaler til flagrende silkeplagg. Og selvsagt med sin serie av Louis Vuitton-bager – av typen brun med LV-initialer – i orden. De var rett og slett et imponerende syn, og jeg tok dem intuitivt for \u00e5 v\u00e6re supergutter i et designerish-aktig yrke med millioner p\u00e5 bok. Jeg sto aldri n\u00e6r nok til \u00e5 h\u00f8re dem snakke, men hadde allerede konkludert at disse m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 vei til Norge for et superoppdrag i en eller annen sjanger. <\/p>\n

Vel hjemme – i ankomsthallen p\u00e5 Gardermoen skj\u00f8nte jeg at settingen ikke lenger var med v\u00e5re venner. Og at de selv heller ikke hadde tatt dette med i beregningen. En lang reise hadde gjort sleikene slappe og brunfargen bleik. De s\u00e5 slett ikke spanske ut lenger og det glamor\u00f8se var forduftet. Blikkene deres gikk mer ned i bakken enn opp. Designerskotupper sparket malplassert mot rulletrappen ned mot passkontrollen. De hadde gjennomg\u00e5tt en ekstrem forvandling fra \u00e5 v\u00e6re kontrollerte verdensmestre til \u00e5 bli keitete unggutter – med oppheiste skuldre og flaue blikk. Det kalde, gr\u00e5 Norge ga dem ikke lenger rammen de trengte til \u00e5 f\u00f8re seg som verdens sentrum, slik Palma tydelig gjorde for dem. Kalde, gr\u00e5 Norge hadde gitt dem en rett venstre.<\/p>\n

Og da jeg ble st\u00e5ende \u00e5 vente ved bagasjeb\u00e5ndet, sto de der ved siden av meg med et par lett koffertkr\u00f8llete olajakker over silkeskjortene. Det var da jeg h\u00f8rte dem snakke for f\u00f8rste gang. Med spede stemmer i bred dialekt delte de sine ferieopplevelser med hverandre: – Den derre spanske MacDonaldsen trur jeg faen meg m\u00e5 bruke rottekj\u00f8tt i burgerne sine, ass\u00e5. Jeg \u00e6kke god i magan enn\u00e5 jeg. – Det var j\u00e6vla dumt at vi svidde av nesten alle penga p\u00e5 den designerkofferten, h\u00e6? Trur bare det er en piratkopi ogs\u00e5 for s\u00f8ren. – N\u00e5 blire vel \u00e5 ta noen ekstra nattevakter p\u00e5 Statoil, Jan-Gunnar?<\/p>\n

Setting is everything.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En flyplass – det ultimate stedet for venting – er selvsagt ogs\u00e5 et perfekt sted \u00e5 betrakte andre reisende som venter. Har man en hang til \u00e5 lage historier om hvem noen er, hva de driver med, familieliv, lommebok, hva de har gjort i den ene enden av reisen og hva de skal i den […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-6","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-setting-is-everything"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/tine.sohappy.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}