Julen 2005 gikk av stabelen uten Ebba, som forlot oss og Oslo til fordel for to late uker i Karibien. Sammen med Jarle møtte hun bestevenninne Frigg og familien – på seiltur “jorda rundt” med en gammel redningsskøyte i ett år.

Mens vi gikk til kirken i sørpesnø og dyttet innpå pinnekjøtt og ribbefett, slapp Ebba unna hele jakten på julestemning på Martinique, Barbados og Bequia der hun badet, lekte og spiste kokosnøtter under solen.

Da Ebba kom hjem til oss igjen, hadde hun fått fregner og 52 rastafletter over hele hodet, flettet av en dame på stranden på Bequia i løpet av en snau time for 180 kroner (!).

Og vel tilbake i Oslo, ble Ebba nesten en fremmed fugl i den rå januarkulda, og brukte nok litt tid på å omstille seg, både til tiden og været…

Men ganske vakker da!

25. februar fikk Molly snøkontakt med sine første ski – midt i en proffkombinertcup i Holmenkollen. Stolt som en høne stavret hun stilfullt bortover sletta med flunkende nye røde ski med snømannlogo på fra Madshus, innkjøpt samme dag. Når bortover ble til nedover datt rompa bakpå, men det syntes Molly bare var gøy!

Etter endt dyst ute, fortsatte skigåingen et par-tre runder inne i leiligheten hjemme.
Ut eller inn på tur – aldri sur! Øvelse gjør mester – på alle underlag…

Gjennom tre år har jeg vært ledende i nattasang-sangermarkedet i Fossveien 10a. En prestasjon å ta med seg i livet når man deler hus med både popstjerne-Ulph og korsanglerken Ebba.

Molly vil kun ha mamma til å synge for seg når det skal legges. “Mamma synge!”
Bare når jeg ikke er tilgjengelig tar hun lettere motvillig til takke med andre sangere. Denne entertainerstatusen nyter jeg selvsagt stort så lenge jeg kan, for en dag blir Mollys ører såpass fintunet at de skjønner at verken stemmen eller reportoiret er det beste familien har å by på.

Reportoiret har hatt en fast stamme av sanger i snart tre år, med tilskudd av noen nye og sesonginnslag underveis. Ikke at jeg har trodd at det har spilt så stor rolle for Molly, som har ligget der like stille noe sånt som 1000 kvelder på rad med en noe repetitiv playliste på programmet (slå den, Bono eller Madonna).

Og mens jeg har trodd at favorittstempelet mitt på kveldstid handlet om generell mammabonding, og at Molly har vært mest opptatt med å kverne dagen og finne søvnen, har hun istedet ligget og lyttet intenst til melodiene og ikke minst hvert ord i tekstene.

For helt plutselig en kveld i forrige uke, begynte Molly å synge med, ikke litt her og noen ord der – men hvert eneste ord på alle sangene – og med fullstendig call på alle melodiene! Et kjærkomment bidrag for meg og ørene mine, som stadig oftere har kjent på tålegrensen for min egen sangstemme. At Molly nå har nesten mer energi ved endt sangstund enn når vi begynner får være så…

Dette er hva Molly har lært seg tekstene til:
Fola fola blakken
Herr president
Byssan Lull
Jeg er havren
Kumbayah
Sov nå lille Mollymor
Når trollmor har lagt sine elleve små troll
Blåbærturen
Det bor en baker
Romjulsdrøm
Blålokk
En blånissekveld
Hvis du og jeg blir venner
Glade jul
Deilig er jorden
Bakermester Harepus
Lille måltrost
What shall we do with the drunken sailor
My Molly went over the ocean
Fader Jakob
Kjære gud jeg har det godt
So ro lille mann

Ikke dårlig tekstreportoir for en snau 3åring 🙂