Julen 2005 gikk av stabelen uten Ebba, som forlot oss og Oslo til fordel for to late uker i Karibien. Sammen med Jarle møtte hun bestevenninne Frigg og familien – på seiltur “jorda rundt” med en gammel redningsskøyte i ett år.

Mens vi gikk til kirken i sørpesnø og dyttet innpå pinnekjøtt og ribbefett, slapp Ebba unna hele jakten på julestemning på Martinique, Barbados og Bequia der hun badet, lekte og spiste kokosnøtter under solen.

Da Ebba kom hjem til oss igjen, hadde hun fått fregner og 52 rastafletter over hele hodet, flettet av en dame på stranden på Bequia i løpet av en snau time for 180 kroner (!).

Og vel tilbake i Oslo, ble Ebba nesten en fremmed fugl i den rå januarkulda, og brukte nok litt tid på å omstille seg, både til tiden og været…

Men ganske vakker da!

Så har min vakre lille førstefødte spadd unna 11 år av livet sitt! Når jeg ser på henne og alt hun er blitt skjønner jeg at det nødvendigvis er gått noen år siden hun hadde form av småtass med smokk og bleie. Men noe i meg skriker likevel ‘hjelp!’ når jeg ser an min egen utvikling og gjøren og laten i de samme årene, og ikke helt finner igjen den samme bratte læringskurve og formøkningen dagens bursdagsbarn har hatt.

Men min glede over gaven Ebba skulle få var desto større i dag! Flysendt fra Shanghai via Amsterdam kom den lille, hvite 12tommers iBooken fram akkurat i tide til bursdagsferiring i dag, og gjett om Ebba har vært nysgjerrig! Og jeg om mulig, enda mer, på hennes reaksjon på familiens superhemmelige spleiselag. Og Ebba ble strålende glad og lykkelig (bildet). Jeg kan ikke tenke meg noen som fortjener sin egen lille mac mer enn henne, som i de siste ukene både er blitt superbruker på Skrivebua og mest leste blogger på SOL.

Den erfarne mac-mor gikk likevel bedrevitende i gang med introduksjonstips om bruk og nyttegjøring av vidunderet. Halvveis ut i foredraget om fortreffeligheten ved programmers hjelp-sider, gikk det opp for meg: Dette kom Ebba til å finne ut av mye kjappere, bedre og mer tilpasset sine behov på egen hånd – med sin helt egne, pragmatiske, prøve-og-feile-tilnærming til teknologi, milevis fra min egen nøysomme, høflige, ærbødige, nærmest ydmyke, holdning til ny tech.

Maset om å få låne data’n er historie. Bekymringene handler nå om hva hun, som enehersker over egen maskin på eget rom, kan snuble borti. Internett ble plutselig uhorvelig mye større i dag. Men jenta ble da også 11 år. Så da frykter jeg kanskje bare dagen jeg blir endelig parkert og forbigått i data og nett-kunnskap. Jeg får nyte autoriteten de siste, skarve ukene…

“Kan jeg låne data’n?” I sju år har forespørselen om å låne mac’ene i huset kommet tilnærmet daglig fra Ebba. Hyggelig, men ikke alltid passende for maskineierne, som med hjemmekontor, designing og musikkomponering ikke alltid har klart å sette sine egne behov til side for podens utvikling. Men Ebba har nok likevel klart å legge ned mer tid på data&nett enn de fleste av sine jevnaldrende.

Allerede i 3-årsalderen (97) startet hun – forholdsvis pionertakter-aktig. Første tilholdssted ble selvsagt SOL Barn & ung, der hun pløyde gjennom innholdet fra a til å, med stadig støere kontroll på mus og ferdigheter. Senere fikk nettspill konkurranse av GameBoy og PS2, men ikke mer enn at Ebba utviklet en utrolig evne til å orientere seg i spill, tester og konkurranser for barn. Interessen ble opprettholdt ved at hun stadig kom over nye og mer utfordrende spill.

Typisk for barn var Ebba som regel lojal mot ett nettsted av gangen. Etter SOL Barn var det Jetix.no som lenge la beslag på hennes tid, og i en periode var onlinespilling på Start.no med de gode gamle BackGammon og Othello det helt store (inkl. live chatting med motspilleren, noe mamma ikke alltid var like begeistret for…)

Men barn blir latere, om ikke dummere med årene. Så Ebba forsto etterhvert verdien av spillarkiv som 123spill.no og SOL Spill, der hun overlot letingen og kvalitetsvurderingen til andre, og gratis forsynte og gledet seg over stadig nye spill i basene der.

Ebbas appetitt har imidlertid også inkludert bøker – og skriving av egne tekster – dikt og historier. Uten sans for kjedelig logikk og sannsynlighet, har fantasien hennes blomstret i alle år. Til pur fryd for meg – og lærere som har vært fantastiske til å backe opp fortellergleden og kreativiteten, fremfor å slå ned på skrivefeil og logiske brister.

Masingen om å låne mac’en har fortsatt. Men nå er det ikke nettspill som gjelder, men skrivegleden som har møtt nettet! Gjennom et fantastisk flott, norsk nettsted ved navn Skrivebua, drevet av Norland Fylkesbibliotek. Da jeg var med på å inngå samarbeid med disse på SOL Barn & ung for 100 år siden, syntes jeg også prosjektet var vakkert, men hadde ingen anelse om hvilket omfang og popularitet dette ville kunne få.

Ebba har registrert seg under nicket ‘ebbis’, og har stolt fått publisert 31 tekster på seks dager (!) til basen. Med mulighet for kommentering av andre – som skjer i stor utstrekning – er Ebba blitt utrolig inspirert til å skrive mer og bedre. Her vanker ris og ros. Man får ‘venner’, som man kan legge opp link til i profilen sin. Og tekstene sendes inn på mail – eller SMS. Tjenesten er sinnsykt populær – og bak sitter noen (sikkert underbetalte) ildsjeler og godkjenner hver tekst til publisering 8-15 man-fre – og besvarer alle mulige og umulige spørsmål på mail, og backer up de unge skrivende.

Å se datainteressen utnyttes til noe så utviklende for Ebba som dette er ekstremt givende å være vitne til. Mange barn og unge har en enorm skrivetrang og -glede, og får med en tjeneste som Skrivebua utviklet og inspirert denne på en måte min generasjon bare kunne drømme om (drømmer funket forsåvidt også på et vis ;).

Det mest givende er kanskje at dette ikke bare handler om å “se sitt navn på trykk”, men også la seg fascinere av hva andre har skrevet. I disse selvhevdelsetider er dette verdt å ta med seg (det var gleden over noe fint en ung gutt hadde skrevet som fikk Ebba i gang).

Takk til ildsjeler bak steder som Skrivebua!

Ebba er så innmari lur! Jeg tror hun er det mest intelligente menneske jeg vet om. I går, f.eks. Fikk jeg dilla på Bubble Trouble på SOLs barneside, og trodde jeg hadde check på det hele. Så skal hun konkurrere mot meg og tar en omgang. Jeg skal i gang med å forklare henne hvordan hun burde spille for å treffe og få mest mulig poeng da jeg ser jeg at hun spiller på en helt annen måte enn meg. Og ser videre hvordan hun har opptil flere spesialiteter som ikke bare skyter mer treffsikkert, men jaggu har hun ikke strategi fra runde til runde, og intuitiv forståelse av hvordan boblene må legge seg for å i neste runde bli dratt med i nedskytningslasset. Jeg er mindre intelligent enn min 10årige datter. Flere eksempler følger:)