Jeg er besatt
av det jeg ville fra
Kommer kanskje ingen vei uten å dra
tilbake til start
Men det er ikke det jeg vil
Så jeg står på stedet hvil
For jeg har gått meg vill
i mitt tusen-biters puslespill
Jeg kjenner ikke fargen på brikken som er borte
Den har en nyanse mellom det grå og det sorte

Du kan ikke hjelpe meg å lete
Jeg har pushet det for langt allerede
Men det skal du vite
at jeg jobber med slitet
Du syns vel det er en vaklende oppvisning
i manglende overbevisning
Hvor bør jeg lete – og tror du jeg finner
noe annet enn ubrukelige minner
Så jeg står på stedet hvil
selv om det er det siste jeg vil

Forstår du det der du lever midt i
din egen virtual reality
Taus og uvirkelig

Jeg har krysset en linje
og nå vil jeg forsvinne
Ikke komme hit igjen
før jeg blir kvitt lengselen
Eller lært meg å leve
med den