Hvordan er det mulig å hisse seg opp over blåjeans? Verdens mest geniale, anvendelige og allsidige plagg. Det enkeltplagg med flest varianter og kombinasjonsmuligheter. Et plagg elsket av og egnet for så ulike personligheter som Kjell Inge Røkke, James Dean, Bill Gates, Madonna – og meg. Men nå begrenset kun til helgebruk for min del.

For ledelsen der jeg jobber har i høst fått det så fatalt for seg at jeans er sleskt og sjusket, og har nå innført en ny kleskode. Shorts er fy. Den tar vi. Også at olabuksene ikke skal ha revner som da Morten Harket ble stor nok til å leke med saks. Litt stil må man ha. Vi kjøper det. Man kan ikke skjemme ut sin lønnsutbetaler heller. Men hvordan fant noen på i 2005 at cordbukser og t-skjorte (som da er tillatt) er mer forretningsfremmende enn pene jeans med boots og la oss si, en dressjakke?

Å ikke lenger få tillit til at man er oppegående nok til å kunne vurdere dette helt glimrende selv, føles mildt sagt litt klamt. Som da man som barn trodde at man hadde blitt stor da foreldrene endelig tok en med på råd, men så fikk høre etter en kort diskusjon at “vi hører hva du sier, men det blir som vi har bestemt”. En styring over personlig integritet som dette ligner jo farlig mye på det man flyttet hjemmefra som ung for å unnslippe. Evnen til å fatte det unike mangfoldet ved mulighetenes plagg ser ihvertfall ut til å ha forsvunnet på veien for et-par dressglade, finansutdannede ledere jeg kjenner.

For det er mange andre av oss som ikke er av den forfengelige, pyntede sorten menneske, og som ikke fikser å bruke en time hver morgen for å endevende garderobeskapet. Og som rett og slett ikke har særlig annet å ha på seg. Det er da jeansen alltid er redningen.

På de grå, tunge novembermorgenene, når man smyger meg langs hushjørnene med blikket i bakken på vei til bussen. Når man bare vil skli inn i mengden til man har våknet, og helst ikke vil synes. Ihvertfall ikke før lunsj. På slike dager er det fascinerende hvordan man alltid føler seg komfortabel i jeans. Og hvordan dette plagget kan dresses ned – men ikke minst opp.

For vi så jo bildene av Norges mest velkledde kvinne på by’n i sommer. Celina Midelfart ankom Oslos hotteste utested Südöst i 2000kroners jeans, høyhelte gullsko og matchende håndveske. Ikke akkurat sjusket. Men toppledere leser nok ikke Se & Hør i sommerferien heller. De maler hytta. I jeans.

PS. Og hva skjer med meg i helgene når jeg endelig kan trekke i olabuksa igjen? Jeg føler at jeg gjør noe galt! Sic.